Kanalen
Telemarkskanalen består av to kanalanlegg. Norsjø-Skienkanalen som stod ferdig i 1861, er første etappe. Bandak-Norsjøkanlen, som ble åpnet 1892, gir forbindelsen mellom Norsjø og Vestvannene til Dalen. I alt åtte sluseanlegg åpner for båttrafikk mellom hav og innland.
NORSJØ-SKIENKANALEN med slusene i Skien og ved Løveid er den eldste av de to Telemarkskanalene, bygd i 1854-61. Slusene er modernisert to ganger. Sluseportene i tre er byttet ut med stålporter, og portene åpnes ikke lenger med handkraft. Moderne hydraulikk har overtatt arbeidet. Det er fremdeles aktiv tømmerfløting i Norsjø-Skienkanalen. Hvert år sluses tusenvis av kubikkmeter med tømmer ned til papirfabrikken i Skien.
BANDAK-NORSJØKANALEN ble bygd fra 1887 til 1892. Langs den 17 kilometer lange strekningen mellom Ulefoss og Strengen ble det bygd 14 sluser med en samlet høydeforskjell på 57 meter. Av sluseanleggene er Vrangfos det største og mest imponerende og
det kunstverk, der for alle tider vil stå som et vidnesbyrd om den dygtighed der besjæler denne tids ingeniører i vort land og altid vil være det blandt anlæggets 6 underværker der vil udøve størst tiltrækningskraft på den reisende og aldrig gå ham afminde. (Teknisk Ugeblad 1892).
Historie
Telemarkskanalen strekker seg fra Skien til Dalen, en seilas på 105 km. Tanken om å kanalisere denne strekningen er gammel. Planer var utformet gjennom mange år, og ulike kanalforkjempere hadde lagt ned mye arbeid før Norsjø-Skienkanalen kunne åpne for regelmessig drift i 1861. Da Bandak-Norsjøkanalen stod ferdig i 1892, var den lange strekningen fra havet til hjertet av Telemark gjort farbar for tømmer, folk og varer, og flomvannet var til en viss grad temmet.